Fødselshistorien (OBS Langt)

Da jeg skulle ha første mann, fikk jeg tidlig beskjed av legen min at jeg ville få keisersnitt.
Både han og gynekologen var ganske sikre på dette, så jeg var i grunn ikke forberedt på noe annet.
(Grunnen er at jeg er veldig lav og både mor og mormor har hatt keisersnitt pga trangt bekken og lav høyde)

Men to uker før termindato skulle jeg til en lege i Porsgrunn. Der får jeg mildt sagt et sjokk da hun mener at JO JEG SKAL FØDE!!!
Da var jeg utrolig sliten, jeg var kolossal og sleit med kløe
(klødde meg til blods i søvne).

Så dette ga meg en støkk ja. Jeg var glad jeg hadde med mamma for hun måtte snakke for meg, for jeg bare gråt.
Legen gikk med på å sjekke UL for å se hvor stor ungen var. Og da hun mente at han allerede var ca 3,5 kg så gikk hun med på keisersnitt.

Da jeg fikk han, var det første jordmoren sa: Dette hadde du aldri greid….! Han var rundt og god, så det var godt at jeg fikk bekreftet det.

Andre gang derimot, skulle jeg i grunn ønske jeg kunne født vanlig. Men denne gangen var det ikke snakk om noe annet. Ingen som sa noe som helst at jeg skulle føde, og denne gangen var jeg til kontroll en måned før termin, og fikk datoen ganske raskt etter. Minsten skulle komme 30 august.

Men slik ble det altså ikke….

Torsdag morgen (25 august) i dusjen var jeg temmelig sikker på at den berømte slimproppen var gått. (usj)
Og den dagen tok Even og jeg bussen til byen.

Even ville absolutt sitte bakerst i bussen, og den humpet og gikk og jeg var sikker på at jeg skulle føde der og da:p

Men på natta våknet jeg . Klokka var 4 natt til fredag 26 august, og jeg våknet av et «knepp» . Men jeg lå helt stille og merket ingenting. Men da jeg reiste meg…så «svosj» fosset vannet ut.
Jeg fikk bare grepet telefonen, prøvde å knipe og løp på do.
Mens jeg satt der så ringte jeg til Thor som var i Oslo på jobb. Han skulle gjøre seg klar og ta første tog hjem.
Jeg hadde jo ikke nummeret til føden, for jeg trodde ikke jeg skulle ha behov for det (han skulle jo ikke komme før tirsdag).
Jeg fikk tak i mappen jeg fikk på omvisningen, ringte sentralbordet mens jeg satt på do fortsatt, skalv som et aspeløv…dette var skummelt! Hun på sentralbordet klarte å sette meg opp på barsel , så da måtte jeg skrive ned nummeret…mye styr hehe.
Enden av det var at vi avtalte at jeg skulle komme.
Hver gang jeg reiste meg fra do så rant det, så jeg måtte finne meg ei bleie å ha på :p
Jeg pakket resten av bagen, tørket opp vannsølet og gikk over tunet til svigers ;) Heldig der, å ha de som naboer.
Svigerfar gjorde seg klar til å kjøre, og svigermor kom for å passe Even.
Jeg gikk inn og fortalte han at lillebror ville ut, men han bare mumlet i søvne..så han fikk det ikke med seg ;)
Turen til Skien gikk helt greit, og når jeg kom dit så ble jeg lagt på CTG.

Etter en halvtime kom jordmoren og spurte om jeg kjente vondter innimellom…noe jeg ikke gjorde.

Da hadde jeg visst rier hvert 10 minutt, men jeg kjente de knapt, så det var ikke noe hast. Jeg fikk komme på et dobbeltrom og skulle prøve å slappe av.
Lettere sagt enn gjort..:p
vondtene ble litt sterkere, men ikke så mye.
Jeg fikk beskjed om at folk ikke trengte å forte seg, for at jeg ville få beskjed i god tid før jeg skulle ned på operasjon.
Søsteren min skulle være med under operasjonen, og Thor skulle ta imot Erik når han kom opp…
Sånn ble det ikke….
Plutselig kom det to jordmødre inn og sa at de skulle gjøre meg klar, for at jeg skulle ned…
Jeg ble litt lei meg, da de i tillegg tok kameraet mitt og skulle låse det inn. Fikk ikke ha det med for å ta bilder.
Og ingen rakk frem…
Men jeg hadde til gjengjeld veldig ålreite jordmødre og operasjonssykepleiere. Og hun som opererte meg var kjempe koselig!
Det tok sin tid med å gjøre meg klar, og de ventet en stund på at blodtypen skulle være klar. Så søsteren min hadde rukket det om hun hadde hivd seg i bilen, men vi fikk jo beskjed om at hun ikke rakk det :/
Det var ganske vondt å få spinalbedøvelse, da de måtte stikke ganske mange ganger og jeg hadde rier mens jeg måtte krøke meg sammen…men når den var satt var det helt greit.
Ble litt bekymret da de fortalte meg at det ble en gutt, for jeg hørte ingenting…men plutselig skrek han til ;)
Jeg husker at jeg tenkte at han hadde sped stemme i forhold til broren, som skreik så det hørtes over hele fylket den dagen han kom :p
De løp ut med han med en gang, men så kom de inn og jeg fikk hilse på han bittelitt , før de igjen tok han.
Så ble jeg sydd sammen, og kjørt på observasjon.
Der lå jeg og frøys og frøys på beina. Og måtte bli der så lenge. Endelig kom Thor. Da hadde Erik vært på resepsjonen på fødeavdelingen ;)
Jeg fikk ha han litt hos meg før de måtte gå igjen.
Husker at jeg synes det var veldig sårt.
Når jeg fikk Even kom jeg opp på barsel etter bare to timer, denne gangen måtte jeg vente i fire og en halv time.
Og ingen bilder ble tatt eller meldinger ble sendt fordi de hadde låst inn telefonen og kameraet mitt, og Thor var tom for strøm siden han ikke hadde rukket å lade.
Det var trist :/
Da jeg endelig kom opp på barsel kom Thor og Even endelig . Da ble de første bildene tatt…!

Sånn alt i alt er jeg mest fornøyd med mitt andre keisersnitt, men jeg skulle så gjerne ønske at jeg hadde hatt noen med og selvfølgelig bilder av det. Fikk så mange fine bilder av Even når han kom til verden!

Erik, født 26 august 2011, kl 09.45, veide 3795 gram og var 50 cm lang :)