fredag 25. august 2017

Velg Mars....ikke Japp...

I noen år nå har jeg vært opptatt av å ikke kjøpe produkter med Palmeolje.
Egentlig var det min dyre glade sønn som fikk meg oppmerksom på det.
Han var ganske liten da han fortalte meg at regnskogen ble gradvis utryddet ved utvinning av denne oljen.
Og dermed ville et av hans favoritt dyr, Orangutangen dø ut...


(tegning: Min 11år gamle sønn)

Jeg har også trua på det at palmeolje ikke er bra for kroppen vår.
Så jeg prøver så godt jeg kan å unngå å kjøpe produkter med palmeolje.
Rema 1000 har jo kuttet palmeolje i alle sine produkter, og det er veldig bra.

Men...Japp har vært min favorittsjokolade siden jeg var liten.
Etter at jeg ble oppmerksom på palmeoljen kuttet jeg den ut.
Godt for flere ting, si ;)

Men Mars inneholder ikke palmeolje...og den er jo i grunn ganske lik, så når det kniper...så får jeg velge den :)

torsdag 24. august 2017

Med livet på vent....hele livet?

Nå skal jeg ta for meg et litt alvorlig tema.
Det er noe som opptar meg, og mange hjelpepleiere/helsefagarbeidere rundt om i hele landet.

Da jeg for 18 år siden satte meg på skolebenken for å bli hjelpepleier kunne ikke lærerne rose oss nok for valget vi hadde tatt når det gjaldt utdanning. "Dere kommer garantert til å få jobb", "Det er alltid bruk for hjelpepleiere".
Men det var en ting de glemte å fortelle oss....
Og det var at vi kunne se langt etter en FAST FULLTIDSJOBB.
JA vi kan omtrent jobbe oss ihjel...på ledige vakter, men noe fast og sikkert...nei det er det verre med.

For da jeg var ferdig utdannet og klar for å gi alt fikk jeg denne beskjeden: " Det er ansettelsesstopp i kommunen ".
Og det har det vært siden....
Så jeg startet da opp i vikariater, engasjementer, 3 månederskontrakter og løse vakter....
Etter 13 år fikk jeg MIN første faste stilling...
På latterlige 11,9 %!
Det var en helgestilling, det var alt jeg kunne få fast...resten måtte jeg ta vakter for.

Og å leve under konstant press og jag etter disse vaktene, det er ikke mye moro.
Man vet aldri hva inntekten vil bli...plutselig blir det uker der det blir lite vakter.
Man kan ikke planlegge ting, for man må jo hele tiden tenke "kanskje jeg får en vakt da, så jeg kan ikke bli med på ditt eller datt".

Så kom det en ny regel...
Man kunne kreve større stilling utifra merarbeidet sitt.

Jippi tenkte jeg...jeg hadde jo jobbet masse forgående år.
MEN....og det er alltid et men, det man hadde jobbet i engasjement eller vikariat kunne IKKE regnes med.
Og jeg hadde gått i to ulike vikariater det året :/
I tillegg kunne man ikke kreve stillingen på arbeidsplassen sin.
Man kunne risikere å få 10% her og 10% der.
Men jeg var heldig at det da var en ledig stilling på arbeidsplassen min...og kunne gladelig se frem til å begynne i hele 41,1% stilling...!

Jeg synes det er horribelt, at friske oppegående mennesker som har tatt en utdanning ikke skal få jobb.
At vi skal måtte nøye oss med småstillinger og krangle med kollegaer om vakter...

Man får for eksempel ikke lån ved å ha så små stillinger.
Så alt blir hele tiden satt på vent.

Nå har jeg venta i 16 år!!!

Så ble det en ledig 90% stilling.
Mange av oss søkte på den, og jeg var ganske sikker på at jeg ikke fikk den, da en av mine kolleger med mye lengre ansiennitet også hadde søkt på den.
Men i stedet fikk en helt nyutdannet mann denne stillingen, fordi han er mann!
Føler meg ikke enda mindre verdt da eller? joda

Man føler seg ganske maktesløs. Man vil jo jobbe. Man vil ha en fast inntekt, man vil ha trygghet.
Jeg er jo voksen, bor i leilighet og har to barn.
For en ungdom som kanskje fremdeles bor hjemme er det ideelt å kunne velge seg vakter når man vil.
Men for meg så er det ikke sånn...jeg ønsker jo stabilitet.

onsdag 23. august 2017

På tide å børste støv av denne bloggen?

Ja...skal jeg prøve igjen da?


Tidene forandrer seg fort gitt...nå har jeg plutselig to skolegutter...
Synes jeg nettopp leverte minstemann i barnehagen for første gang...og nå er han godt i gang med andre uke av 1. klasse!
Og eldstemann går i (hold deg fast) SJETTE klasse.
Det er skremmende altså, nest siste året på barneskolen.
Prøver å henge med, men det er jammen ikke lett altså.