Jeg visste som sagt at jeg skulle ha keisersnitt andre gangen.
Så ca en måned før termindato hadde jeg time hos en lege på kvinneklinikken.
Da ble det tatt ultralyd og sendt inn et skriv om hvorfor jeg ønsket/skulle ha planlagt keisersnitt.
Grunnen ble trangt bekken/ tidligere hatt keisersnitt/ familiære grunner.
Så var det hjem og vente på den store datoen.
Den kom ca en uke etter, der stod det at jeg skulle få planlagt keisersnitt tirsdag 30 august.
Og samtale angående keisersnitt skulle være den 18 august på fødeavdelingen.
Først skreiv jeg meg inn på innskrivningskontoret, så kom en dame som fulgte oss opp på føde avdelingen.
Der snakket jeg med en jordmor som forklarte hvordan ting skulle være og hva jeg skulle gjøre.
Planen var at jeg skulle komme dagen før tidlig og ta blodprøver,
(disse måtte være ferskest mulig, men kunne ikke tas senere enn formiddagen dagen før.)
Så skulle jeg komme tilbake på kvelden, cirka klokken 18 og legges inn på pasienthotellet. Der skulle jeg være frem til morgenen etter klokka 7.
Sånn ble det jo ikke da.
Jeg dro til sykehuset klokka fem om natta og ble lagt på et dobbeltrom i seks-sju tida.
Men deretter er det nok ganske likt….!
Da kom en sykepleier og tok blodprøver, og jeg fikk et klyster for å tømme tarmen.
Når det var gjort, skulle jeg ta av alle smykker og dusje. Man vasker seg med en spesiell såpe.
Deretter kom to jordmødre inn, la inn kateter og jeg fikk en drink av noe slag (husker ikke hva det var hehe).
Så ble jeg kjørt ned til operasjon. Ble flyttet fra sengen og over på et operasjonsbord.
Der fikk jeg ren sykehusskjorte, og elastiske strømper oppover hele beina, fra tær til lår. På med hette over håret.
Så kom anestesilegen og stakk spinalbedøvelsen i ryggen, og jeg fikk venefloner i begge hender. Og oksygen på nesa.
Jeg lå på et slikt bord de vipper litt, og det var ganske ekkelt å vippe fra side til side når man lå slik, men de passet godt på meg.
Deretter kom flere operasjonssykepleiere og operasjonslegen inn.
Så hang de opp et «teppe» over brystet mitt så jeg ikke skulle se noen ting.
Og så var de i gang.
Jeg husker de snakket mye med hverandre om hvor de var fra og sånt…var egentlig veldig deilig å fokusere litt på andre ting, så det gjorde meg ingenting.
Jeg kjente ingenting fra brystet og ned, men fikk beskjed om at når ungen skulle ut ville de være litt røffe mot magen min.
Og det kjentes ut som om de presset mot magen min liksom, litt som om lufta blir presset sakte ut av deg…! Men dette varte jo kun noen sekunder, deretter var ungen ute, og så hørte jeg han skreik.
Første gangen fikk jeg ungen direkte opp til meg,
men denne gangen tok de han ut og pakket han inn for så å ta han bort til meg. Første gang fikk jeg se Even i noen minutter, kose litt kinn mot kinn og han hostet litt fostervann på meg :p
(bildene er fra Even ble født, søsteren min klipper navlestrengen)
Andre gangen, fikk jeg kun se litt på Erik før de tok han vekk. Så gjensto det kjedelige… å sy. Første gang stiftet de meg, så da hørte jeg flere «klikk».
Denne gangen ble jeg sydd, og det tok noe lengre tid.
Så kom jordmor og kjørte meg på obsevasjonsposten der jeg ble liggende i 4 og en halv time.
Da frøys jeg veldig på beina ettersom bedøvelsen gikk ut, ellers var formen fin.
Jeg fikk en del smertestillende de første to dagene, så jeg kjente ikke mye smerte. Jeg var oppe og gikk allerede første kvelden og det var ikke vondt.
Første gangen fikk jeg ikke lov til å stå opp av sengen før dagen etter, og da hadde jeg endel vondt i forbindelse med å gå, så da gikk jeg litt fremoverbøyd.
Men denne gangen hadde jeg ikke noe særlig vondt.
De er veldig opptatt av at man skal tisse selv etter at kateteret er tatt ut, noe som ble gjort første kvelden, og det var ikke noe problem.
Man får jo et sår på magen som skal skiftes på, første gang fikk jeg bandasje som skulle skiftes hver dag og huden skulle lufttørke etter man hadde dusjet.
Nå fikk jeg en plastbandasje som skulle sitte på i tre dager, noe den ikke gjorde…for den ble fylt med vann hver gang jeg dusja, så den måtte byttes ofte alikevel , ikke så vellykka den.
Jeg byttet bandasje selv noen dager etterpå.
Nå blødde såret mitt noe lenger enn vanlig pga at jeg fikk et hematom rett over såret som sprakk dagen jeg kom hjem fra sykehuset. Men det gikk fint.
Ellers trenger man nok ikke bandasje så lenge såret er tørt, da gror det fortere også! Jeg brukte også mammabukser en stund etterpå så ikke buksene skulle gnage i såret.
Begge mine keisersnitt har gått veldig bra og uten noe særlig komplikasjoner.
Men selvsagt, jeg skulle ønske jeg kunne oppleve det å føde vanlig en gang, men det kan jeg dessverre ikke siden man ikke kan det når man har hatt to keisersnitt.
Håper dette var til nytte :)
