Jeg satt her en dag og tenkte: nei uff så sløv jeg er,
i dag har jeg gjort ingenting…
Men så kom jeg til å tenke på en ting..
Da jeg bodde i min første leilighet, før jeg fikk barn og jeg nettopp hadde gått ut av skolen.
DA gjorde jeg ingenting da.
Jeg har vel aldri vært spesielt huslig, eller… huslig har jeg vel vært men jeg er ikke så glad i husarbeid da.
Jeg får jo gjort det stort sett selv om jeg aldri kommer ajour :p
Men tilbake til da jeg bodde i blokka (som man så fint sa…usj glad jeg ikke skal tilbake dit hehe).
Da kunne jeg ligge på sofaen og absolutt gjøre INGENTING.
Mens det jeg kaller ingenting nå er: stå opp, stelle to barn, dusje mens eldste kler på seg. Sette på en vaskemaskin mens jeg selv kler på meg.
Gjøre i stand frokost, mate minsten mens man selv trøkker i seg ei skive og samtidig tømmer oppvaskmaskinen.
Så henger man opp tøy i forbindelse med bleieskift.
Og når man venter på at ungen skal våkne helt fra luren sin, siden han har sutra litt og halvveis våknet, da vasker man av speil, vask og do på badet.
Og mens man leker med minsten på gulvet så oppdager man hybelkaniner under tv benken og tar kjapt ministøvsugeren og suger dem opp.
Og så setter man seg ned i sofaen med en kaffekopp og har dårlig samvittighet for at man ikke har «gjort noen ting», mens man egentlig jo har gjort en del…
Det er nok bare det at forventningene til ting har endret seg gjennom årene…
Man forventer rett og slett mer av seg selv.
Og med det så kom jeg på at jeg ikke har gjort «noen ting» i dag, så jeg får hive meg rundt og finne vaskekluten ;)
Ha en fin dag!


